Når varmeanlegget gir frysninger

Du har sikkert hørt det før: «Dagens bygg må redusere sitt energiforbruk, dersom Norge skal klare sine klimamål!» Det er ingen tvil om at det er et stort energisparepotensiale i nærings- og boligbygg rundt omkring i landet. Etterisolering er et godt tiltak, men er det rett medisin for alle bygg?

Når herr og fru Hansen må gå til innkjøp av nye elektriske varmeovner, fordi det vannbårne varmeanlegget ikke klarer å levere mer varme, så kan bedre isolerte vegger og tak redusere energitapet og øke komforten. Er bygget derimot oppført i senere år, så er det lite å hente på ytterligere isolasjon. Da må en se på om teknikken fungerer slik den skal.

I korte trekk har et vannbårent varmeanlegg en enkel oppgave. Det skal sende rett mengde med energi til rett sted når det er behov for det. Selv om de mekaniske forutsetningene, altså rørføringene, er på plass, er ikke dette nok i seg selv. Vannet har jo den egenskapen at det går enkleste vei hvis det har mulighet til å gå flere steder.

Innregulering handler om å gjøre det like enkelt (eller vanskelig) for vannet å gå til 1. etasje som til 5. etasje. For å få dette til behøver de som innregulerer kunnskap om hvordan anlegget er bygget opp, kunnskap om måleinstrumentet og ikke minst kompetanse til å innregulere. Forresten, ordet «innregulering» er ikke særlig selvforklarende – «Balansering» er derimot et bedre uttrykk, siden det handler om å skape trykkbalanse i anlegget.

Jevnlig får vi henvendelser og spørsmål om teknikk som ikke virker, og i mange tilfeller er det ikke så mye som skal til for å få teknikken til å fungere. Vår erfaring er at det nødvendigvis ikke er «mekaniske» feil som forårsaker manglende varme, men at det skorter på kompetansen når anlegget skal balanseres og settes i drift. 

Vi tør å påstå at bedriftene vil ha stor gevinst i å tilegne seg nødvendig kompetanse, slik at utførelsen blir rett med en gang. Og for å avslutte med en noe forslitt sannhet; Hvis man synes kompetanse er dyrt, prøv inkompetanse!

Christina Kvamme

Daglig leder Xform Eiendom AS

«Da Apotekargarden ble overlevert og satt i prøvedrift, opplevde vi at bygget vårt ikke fungerte slik det burde. Næringslokalene var ikke mulig å styre og leilighetene fikk ikke nok varme fra varmeanlegget. Energiforbruket var også mye høyere enn hva man kan forvente av et helt nytt bygg. Vi var rett og slett usikre på kvaliteten i prosjektet og ønsket en kontroll på det arbeidet som var utført.

Av en tidligere samarbeidspartner ble vi tipset om å ta kontakt med OPAK Bergen, som hadde hjulpet dem tidligere med en tilsvarende problemstilling.
Etter at OPAK hadde gått gjennom og sett over arbeidet som var utført, fikk vi en god oversikt over hvorfor bygget ikke fungerte og hva som måtte gjøres for å løse problemene. Vi fikk bekreftet våre mistanker og reklamerte på manglene. Nå kan vi endelig styre bygget og er i gang med å få varmeanlegget innregulert.

OPAK Bergen AS har bidratt med kompetansen vi har savnet gjennom prosjektet, og vi kan trygt anbefale dem.»